Hvorfor Vern?
Noen aktuelle spørsmål, og svar.
Bildet over viser hogst av gammel furu-naturskog i forgrunnen, og den intakte naturskogen i bakgrunnen. Fra Meset.
Trillemarka, som et av Sørnorges siste store villmarksprega naturskogsområder, fortjener en bedre skjebne!
-Fordi Trillemarka er blant våre aller siste villmarker i skog.
Inntil for bare 20-30 år siden hadde Norge fortsatt større villmarksprega naturskogsområder. Industrielt skogbruk og bestandsskogbruk med flatehogster og et eksplosivt skogsbilvegnett dels bygd for statsstøttemidler har omdannet det meste av vårt nasjonsle skoglandskap i retning av artsfattigere produksjonsskog. De siste større naturskogsområdene står under et enormt press,både fra industri og hytteutbyggere.
Tidligere tiders kunstnere, som Kittilsen og Skredsvig har mange bilder fra Sigdalsnaturen. Et stort Skredsvig-maleri av et idyllisk skogstjern henger i kommunestyresalen i Sigdal. Dette er kultur-arv som Sigdal er stolt av, men som henger nøye sammen med naturarven. Sammen med lokalkjente patrioter er vi stolte av at Trillemarka-Rollagsfjell er Sør-Norges sannsynligvis største, noenlunde intakte og sammenhengende naturskogsområde beliggende her i Buskerud (iflg. NNV Oslo/ Akershus. Se også Naturvernforbundets internettsider om dette.
Seriøse og profesjonelle naturfotografer og -skribenter av idag har forlengst fattet interesse og hentet inspirasjon fra den flotte naturen i området.
Større blader og tidsskrift med nasjonalt opplag, som Vi Menn nr fra uke 23.2001(ca 7.6.2001), Villmarksliv nr 10/2000, Natur og Miljø nr 4/2000, og Jakt og Fiske nr i april/mai 2001 trykker artikler med stoff fra Trillemarka- Rollagsfjell.
Taiga Rescue Network, en internasjonal organisasjon for bevaring av naturskog, har Trillemarka-Rollagsfjell på sin prioriterte liste over viktige internasjonale områder å verne.
"Ut i Naturen"- fjernsynsprogrammet "Bare Skau?" av Ingar Holm og Torgeir Lande, er i sin helhet viet Trillemarka-Rollagsfjell .Programmet som ble sendt 3 ganger på NRK i okt-nov 2001, og i Dansk fjernsyn i april 2002, har hitill oppnådd seertall på ca 1 million mennesker.
Er det ikke nok med en flerbruksplan, eller at skogbruket tar hensyn som ved sin nye "levende skog" standard?
"Levende skog"-hogst er en egenprodusert Norsk standard som gir fortsatte flatehugsterog veginngrep, selv om flatene ikke "barberes" for alt "unyttig". (Les også mer om "levende skog" på Natur og Ungdoms sider.
En bedre og internasjonalt godkjent standard for miljøvennig hogst, er FSC-standarden (Forest Stewardship Council), som Sverige, Finland, Russland og mange andre konkurrenter til Norge sertifiserer sitt tømmer og papir etter. Etter denne standarden skal en viss prosent av skogarealet vernes.
Norge har vernet ca 1 prosent av produktivt barskogareal, svensker og finner har vedtatt vern av 5 ganger mer, og setter av over 10 ganger mer økonomiske midler til vern. Se mer om Norges stilling i forhold til internasjonal standard for barskogvern på Naturvernforbundets hjemmesider.
Et vern av Trillemarka og de verneaktuelle områdene sørover vil passe godt inn i en nødvendig nasjonal utvidelse av verneplanen.
Norske Skog og andre firma trenger altså en internasjonalt anstendig verneandel, på linje med hva svensker, finner og russere kan vise til . Norge trenger en mer konkurransedyktig miljøprofil på sitt tømmer- og papir som skal selges i utlandet. Skogeierforbundet og Naturvernforbundet går til myndighetene med felles bønn, det trengs midler til mer vern. Inntil dette er på plass, må vi ikke i mellomtiden radere ut våre siste gjenværende villmarker i skog.
I 1930 sa herredsskogmesteren dengang at Trillemarka var "skamhogd"; hvorfor verne når det har vært så hardt hogd?
Det er registrert flere delområder i fjellskogen med gran på bortimot 400 år og furu på over 500 år, og flere partier der hogstspor helt mangler - dette er biologisk sett helt klart urskogsnært.
Derimot er skogen langs hovedvassdraget sterkt påvirket av tidligere tiders plukkhogst/dimensjonshogst. Ved slik hogst plukkes selektivt de største og beste trærne ut. Dette etterlater et flersjiktet skogbilde, og ikke hogstflater. Det herredsskogmesteren mente med "skamhogd" var sannsynligvis at skogen langs vassdraget i Trillemarka var blitt uthogd for de rette dimensjonene, og at skogen måtte hvile for å vokse seg grov igjen. Det var bare i svært liten grad flatehogster.
Fagfolk har dokumentert at Trillemarka i dag har store nasjonale biologiske verneverdier, og det er dette som må være styrende for dagens forvaltning. (Se under om NINA's rapport fra området).
Herredsskogmesterens 70 år gamle skamhogst-vurdering kan holdes sammen med dagens status i Norge; det er svinnende få villmarksprega naturskogsområder igjen. Trillemarkas "oppgradering" i denne perioden viser også hvordan det industrielle skogbruket de siste 50 år har omdannet mesteparten av naturskog som er rik på biologisk mangfold og opplevelser, til artsfattig produksjonsskog.
Hva har skjedd med tidligere verneområder?
Flesteparten har fått en skjebne som bekrefter at våre siste villmarker i skog står i fare for å forsvinne.
Naturvernforbundet arbeider med en liste over status til de naturskogsområder som har vært oppe som aktuelle for vern.
Noe eksempler: Vassfaret, tidligere selve inkarnasjonen av villmark i Sør-Norge, er de siste 20 år blitt forvandlet fra et villmarksdalføre uten hogstflater og veier til en "vanlig" østnorsk skogdal med store flatehogster og et omfattende veinett.
Flesteparten av de andre større verneaktuelle områder har blitt hogd med store flater og mistet sitt artsmangfold og villmarkspreg så snart de er falt ut av tidligere verneplan. Et lokalt eksempel på et naturskogsområde som tidligere var inne i verneplan, men ble hogd så snart det falt ut av planen, er Dukeli i Sigdal, som ligger "vegg i vegg" med Trillemarka i nord.
![[Valid RSS]](/graphics/valid-rss.png "Validate my RSS feed")