Insektregistrering i Trillemarka

Det ble ifølge en foreløpig rapport (1999) funnet flere spennende insektarter. Noen også rødlistet. Vi nevner kort Skogsaksedyret, smelleren Ampedus nigrius, trebukken Callidium violaceum, billen Stenotrachelus aeneus og ikke minst soppmyggen Mycomya penicillata.

Denne soppmyggen er kun påvist en gang tidligere og det var i nabokommunen Nore og Uvdal. Det ble også funnet et 20-tall interessante og sjeldne blomsterfluer. Noen av disse artene er knyttet til skogtyper med rikt innslag av dødved.
Entomologen skriver at blomsterfluene ikke er vuderert i rødlistesammenheng og uttaler: "Likevel representerer dette materialet verneverdier av regional interesse".
Innsamlet materiale er deponert ved Universitetet i Oslo.

Bjørn Sagvolden fra Rollag har også gjort registreringer av insekter i området. Han har egen hjemmeside hvorfra han kan kontaktes for samarbeid/spørsmål om insektkartlegging i Trillemarka-Rollagsfjell.

Nylig ble en innsektsamler stoppet av formannsakapet i Sigdal. Dette kan du lese mer om her.
Barkebillespørsmål.
Enkelte uttrykker bekymring for at Trillemarkas gammelskog med mye døde grantrær skal bli en yngleplass for BARKEBILLER, som så kan angripe omkringliggende granplantefelt og produksjonsskog.

Forskning viser faktisk heller det motsatte, at skog i og nær naturreservater er mindre utsatt for barkebilleangrep. Trolig fordi gammelskogen gir rom for flere arter, også de arter som spiser barkebiller.

Nedenstående artikkel er sakset fra fagblad om dette.

Bildet: En døgnflue sitter på strået en tidlig duggvåt morgenstund og venter på at sola skal få tak og tørke bort vanndråpene. fotograf Baard Næss /NN copyright
Skogdynamikk og barkbiller
Totalt finnes omkring 80 forskjellige arter barkbiller i Norden. De fleste er sjeldne og sterkt spesialiserte, og bare noen få har potensiale for å være skadeinsekter. Dette gjelder først og fremst granbarkbille Ips typographus. I naturskog av gran er barkbiller nøkkelarter med stor betydning for mange andre organismer. Mye tyder på at barkbiller spiller samme rolle for forstyrrelsesdynamikken i granskogen som brann spiller i furuskogen (Oldhammer 1997). I naturskog skjer barkbilleangrep for en stor del ved at mindre grupper av trær blir drept. Dette skaper åpninger i skogen ("barkbilletorg") med stor konsentrasjon av død ved og påfølgende glenneforyngelse. Den døde veden tas raskt i bruk som habitat for en lang rekke arter. Bl.a. er rosenkjuke hyppig forekommende på den type læger som dannes etter billeangrep i naturskog.

Naturskog har en lang rekke reguleringsmekanismer som begrenser oppblomstring av barkbiller (Oldhammer 1997). Det er grunnen til at billeangrep svært sjelden blir særlig omfattende i naturskog. Over 120 insektarter er kjent for å leve av barkbiller, enten som direkte predatorer eller som parasitter (Oldhammer 1997). En stor del av barkbillenes fiender er knyttet til død ved i hele eller deler av sin livssyklus. Naturskogens rikdom på død ved i forskjellige nedbrytningsstadier er derfor en hovedårsak til at barkbillene hele tiden lever under et høyt press fra predatorer og parasitter. Populasjonsstørrelsene av barkbiller vil derfor trolig holde seg på ikke-epidemisk nivå (Martikainen et. al. 1999). Tretåspett er en barkbillespesialist som effektivt reduserer mengden biller. I Dalarna i Sverige er minst 26 rødlistete billearter direkte avhengige av granbarkbillen. I tillegg fører billene med seg flere spesielle sopper som ytterligere andre insekter er avhengige av.

Omfattende reguleringsmekanismer gjør at større stormfellinger i naturskog svært sjelden fører til stor oppblomstring av barkbiller. Stormfellinger er en naturlig del av forstyrrelsesregimet og øker det biologiske mangfoldet gjennom økte populasjonsstørrelser for en lang rekke arter knyttet til død ved på kort og lang sikt. Dette gjelder også barkbillenes fiender. Fra Sverige er dokumentert klart høyere antall barkbillepredatorer i naturskog enn i kulturskog (Weslien & Schroeder 1999). Derimot opptrer barkbiller i langt større antall i kulturskog. Andelen barkbiller var >50% i kulturskog og <5% i urskog (Väisänen et. al. 1993). Antall arter barkbiller og følgearter til barkbiller er derimot klart høyere i naturskog (Martikainen et. al. 1999).

Det blir ofte framsatt frykt fra skogbrukshold om at gammel skog fungerer som "ynglekamre" for barkbiller som så sprer seg ut og angriper kulturskogen omkring. Denne frykten er i stor grad ubegrunnet, i realiteten er forholdet motsatt ved at naturskog demper oppblomstring av barkbiller pga. stor mengde predatorer og parasitter. Økt mengde død ved, større arealer gammel skog og større variasjon i skogen er tiltak som gir effekt i form av færre barkbiller (Martikainen et. al. 1999).

Bildet: Urskogsparti ved Vardefjell- fotograf Birger Areklett copyright /NN
Kulturskog og barkbillebekjempelse
Generelt er enkle, ustabile økosystemer i ubalanse mest utsatt for oppblomstring av skadeinsekter. Sannsynligheten for oppblomstring av granbarkbiller øker med forstyrrelsen av økosystemenes naturlige dynamikk (Tømmerås 1993). Kulturskog er nettopp et slikt system i ubalanse, med få arter, ofte bestående av monokulturer av gran. Masseangrep av barkbiller etter vindfellinger, tørke og varme er nært knyttet til intensivt drevet skog med stor andel ungskog og hogstflater og lite død ved. Spesielt skog på høy bonitet og tørr mark er utsatt, trolig fordi rask vekst er gunstig for barkbillene (Tømmerås 1993). De rasktvoksende trærne i kulturskogen er derfor særlig utsatt. I kulturskog er en stor del av de naturlige reguleringsmekanismene som forhindrer store barkbilleoppblomstringer satt ut av spill. Dermed får barkbillene anledning til å bygge seg opp til unaturlig store populasjoner fordi billenes naturlige fiender er sterkt redusert og ikke klarer å holde barkbillene i sjakk. Derfor er barkbiller som skadeinsekter et kulturskogsfenomen.

Bekjempelse av barkbiller i skogbruket går ofte ut på å holde andelen gammel skog på et lavt nivå og å redusere mengden død ved mest mulig. Denne praksisen virker i stor grad mot sin hensikt, ved at forholdene for barkbiller blir gunstigere og øker faren for store billeoppblomstringer (Tømmerås 1993). Fjerning av død ved fra skogen har liten effekt på barkbillene men reduserer populasjonene av barkbillenes mange fiender. For eksempel lever mange av barkbillenes fiender i døde trær det meste av året. Barkbillene selv overvintrer i bakken. Uttak av død ved vinterstid reduserer derfor barkbillenes fiender, mens billene selv overlever. Dessuten angriper barkbiller bare trær inntill 1 eller maksimalt 2 år etter trærnes død. Hogstflatekanter er særlig utsatt for tørkestress på levende trær og stormfellinger, særlig der skogen er ensaldret og ensjiktet. Flatehogst, fjerning av død ved og reduksjon av aldersvariasjonen i skogen er derfor tiltak som bedrer barkbillenes betingelser og reduserer barkbillenes fiender.