Rosenkjuke

Dette betyr at skogen har hatt god tilgang på døde trær av ulike nedbrytningsstadier i lang tid. Slik skog har stor betydning for svært mange forskjellige arter, særlig sopp og insekter. Kontinuitetsskoger er idag sjeldne pga. det moderne skogbruket, og derfor er mange arter truet. Rosenkjuka hører ikke til de mest kontinuitetskrevende og utsatte artene, men er i klar tilbakegang, og står derfor på rødlista som hensynskrevende.

Soppen danner hovformete, flerårige hatter på siden av relativt ferske granlæger både med og uten bark. Den blir vanligvis 4-5 cm. bred, men kan bli opptil 15cm. Som fersk er arten lett å kjenne igjen på det vakre rosa porelaget. Som gammel blir porelaget blekere, men kjøttet er fortsatt rosa. Oversiden er svartgrå. Den svært vanlige rødrandkjuka tilhører samme slekt som rosenkjuke, men er vanligvis større, har gult-brunt porelag og lysere overside ofte med gul-rød kant.

Rosenkjuke finnes spredt i Trillemarka. I de eldste skogpartiene er den ganske vanlig.