Ulvelav

Den vil ha mye lys, og finnes derfor ikke tett skog. Vanligst er den på myrdrag og bergkoller i fjellskogen. Den ser ut som en kort skjegglavstuss, og er lett kjennelig pga. fargen; sterkt gul-gulgrønn. Den er lett å se på lang avstand.
Ulvelav

Eldgamle furutrær er det ikke mange av i norske skoger. Ulvelav er derfor temmelig sjelden, og klassifisert som hensynskrevende på rødlista. Den er sjelden særlig pga. tidligere skogbruk, som fjernet de eldste trærne og ryddet unna alle døde. Idag er en viktig trussel hogst av furugadd til ved, inkludert små pølse- og kaffebål. Derfor bør de gamle, døde trærne få stå som de naturmonumentene de er og heller bruke kvister og greiner fra levende trær til ved.

Ulvelav inneholder en kraftig gift. Tidligere var det vanlig å blande små glassbiter og ulvelav i klumper av kjøtt som så ble lagt ut til åte for rev og ulv. Når dyra spiste kjøttklumpene rev glassbitene istykker tarmveggene og giften ble tatt opp i blodet. Etter en stund døde så dyrene av giften. Laven har fått navn etter denne tradisjonen.