En reiserapport fra et utsatt naturområde

Takk for turen, Trillemarka!
Fredag 28.3 reiser vi i strålende vær. Avreise Hamar 09.00. Avreise Kløfta 10.20. Til Drammen, (surra skikkelig noe må gjøres med skiltingen her), Hokksund, videre til Åmot, opp til sørenden av Soneren og vestover mot Lyngdal. Ta av langs Gryteelva og betalte i bommen. Kjørte oss nesten fast i en stor vanndam. Bilkjøring er livsfarlig. Fremme 13.15 ved Tråenvatna (665 m.o.h.) og sola steker mens vi pakker ut av bilen. Med feller under skia er vi kurert for bakglatthet og det er lett å gå oppover på skaren i den glisne fjellskogen på flya opp mot Langsæterfjellet (843 m.o.h.). Skogen her har vi ikke sett maken til andre steder. Robuste furuer hilser velkommen, mens de døde furutrærne ser ut til å ha blitt vridd opp fra jorden med sterke hender. Bevaringstanken slår ned i Vegard og han omfavner trærne villig vekk. Vi vandrer over Vardetjørni og opp på 856 m.o.h. Utsikten slår i mot oss. Vi tar en high five på toppen , konstaterer at vi endelig har kommet oss ut på tur igjen og lar øynene vandre over nydelige naturområder. I klarværet ser vi over til Gaustatoppen som enkelt hamler opp med noen få skyer.

Vi kommer oss videre og skremmer opp ett par orrhaner ved Minneskleivnuten, det første klare bevis på at det finnes andre vesener her enn oss to. Har fin utsikt mot Gamlevolltjørni. I det kuperte terrenget rundt Nuten fungerer fellene under skia ypperlig som brems nedover også. Vell nede finner vi en bra plass for en sein lunsj. Godt med ny energi. Litt diskusjon om rekker vi opp Geitskallen og ned før mørket kommer? Men vi tar sjansen, men setter fra oss sekkene og går mot den 886 meter høye toppen. Et par liryper har tenkt seg samme vei mot toppen. Litt mer skyer nå, men hindrer oss ikke i å se Numedal og Rollag der nede ved Lågen. Snur oss litt til, på toppen ser vi skibakkene på Norefjell. Og til Hallingdal i det fjerne. Vi suger i oss inntrykkene. Blir glade og sterke.

Turen ned til sekkene går gjennom en liten dal med ville, rufsete, gamle trær. Et par fall på veien fremkaller kun høylydt latter og snø i ansiktet.

Ved Rollagstjørni finner vi leirplass og får opp teltet rett før det blir mørkt. Pastaen smaker utsøkt. Vi er slitne og karbohydratene gjør godt. Fedon skal ikke få ødelegge dette måltidet, nei. Været klarner opp, vi ser på vakker natur og etter hvert kommer stjernene. Kvelden avsluttes perfekt med et svakt nordlys.


Lørdag 29.3. Våkner til lyden av orrhanespill. En bra start på dagen! Været er overskyet. Lager frokost, havregrøt. Bra mat. Planen for dagen er å bestige Slettefjellet. Ser for oss en rute via Vomtjørni, så over de snødekte myrene til Lonun. Vi tror vi går riktig vei, kartleser Svein er sikker i hvert fall en stund. Men, plutselig stemmer ikke terrenget helt med kartet og vi vet ikke helt hvor vi er. Ingen fare, før eller senere kommer vi sikkert til noe som vi finner på kartet. Dessuten har vi kompassretningen. Vi fortsetter med ro i sinnet, og betrakter flere flotte furuer og glisne grantrær. En kongeørn flyr ut fra fjellsida med rolige vingeslag utover landskapet. Etter hvert finner vi ut hvor vi er (kraftgata er ikke til å ta feil av) og fortsetter mot Slettefjell. Kun tre hissige scooterkjørere (og kraftgata) bryter idyllen en stund.

Det blåser opp og plutselig kommer et snøvær kastende på. Samtidig melder kroppene våre fra om at nå trengs det mer mat. Vi bestemmer oss derfor for den nærmeste toppen (871 m.o.h.). Kort seanse på toppen i den sterke vinden, fotoene tas raskt. Så ned til Putten og ly for å spise og drikke. Kreftene kommer raskt tilbake, som å slå på en bryter. Godt.

Etter mat finner vi veien over Putten og Skålavatn og uten feller på skiene seiler vi raskt bortover. Så letter været igjen, og vi er lettere til sinns. Tre røyer flyr fra oss. Bekkene sildrer, våren er rett rundt hjørnet.

Tilbake til leiren igjen er det tid for å prøve fiskelykken, men det blåser opp igjen og vi bestemmer oss for å lage en levegg av snø mot vinden rundt spiseplassen. Samtidig forteller en ravn høyt over fjellet at kvelden er på vei. Etter hvert kommer mørket, men bålet tørker sokker og smelter snø og holder oss varme. Den store roen kommer og vi drømmer oss inn i flammene. En rev skriker stygt på den andre siden av vannet. Det er ekte og sterkt. Over oss blinker stjernene. Blir aldri lei av å kikke opp på dem!

Søndag 30.3. Nok en gang våkner vi til orrhanespill. Strålende vær. Krig og elendighet er glemt for en stund. Etter havregrøt og kaffe pakker vi sammen for hjemturen. Går oppover og gjennom et trangt skar med gamle graner. Bare en liten stopp på Store Øytjørn for å pilke. Går i le for viden, borrer hull, føler at det er mulig å få fisk. Etter en stund sitter en småpen ørret på. Svein får en til, før Vegard avslutter med den største fisken. Prikker over i'en på en perfekt tur.

Tre flotte dager som gav oss glede og styrke er over. Vi føler det er viktig å la andre , nå og i fremtiden, få oppleve det samme som oss i tilnærmet urørt villmark. En inderlig bønn fra to naturglade mennesker: Vær så snill å bevar hele Trillemarka-Rollagfjell!

Svein Bjørtomt (Hamar)
Vegard Werner (Kløfta)