Dato: 2007-05-20
For en litt lengre utredning om den tidligste perioden, les her
Starten:
I 1988-90 startet de første registreringer av verneverdige områder i Kortefjell, Dukeli og i Rollagsfjellet (Terje Hilden/Woldstad-Hansen. I 1989 donerte grunneier Anne Margrethe Bugge 2 skogeiendommer i Trillemarka til Sigdal kommune.
1992-93; Miljøvernleder Borgnes i Sigdal kommune bemerket at Trillemarka var spesiell i skogsammenheng;store deler er ikke hogd på en mannsalder.I Drammen og Omegn Turistforenings Årbok for 1993 beskriver M Løiten; "Trillemarka- Sigdals siste sidedal med sus av villmark".
1993 Sigdal Venstre foreslo at det burde utarbeides en flerbruksplan for området, som alternativ til en ren skogbruksplan, og saken tas opp i kommunepolitikken for å vurdere om videre vegbygging innover i dalen (fra Skoddøl til Grunntjern) er nødvendig. Kommunestyret går inn for flerbruksplan bare for den minste delen av Trillemarka, vegen bygges 2 km videre innover dalen 1994.
1996: Stortinget vedtok barskogvernøkning (120 km2). Fylkesmannen i Buskerud ønsket innspill og daværende miljøvernleder Øystein Engen ba om at Trillemarka måtte undersøkes faglig med tanke på vern.
1999: NINA fastslo i oppdragsmelding 619 at Heimseteråsen og Trillemarka hadde svært høy verneverdi. Kommunestyret i Sigdal gikk imot vern av Trillemarka pga konflikter med skogbruksinteresser.
2000: Kommunestyret i Sigdal vedtok nedleggelse av miljøvernlederstillingen.
Ut i Naturen rigger opp for filming
2001: Verneplan fase II - Fylkesmannen gikk mot vern av Trillemarka (43 km2), men gikk samtidig inn for vern av Heimseteråsen (2,5 km2).
Finsefondpris på kr 100 000 gikk til Natur og Ungdom og Trillemarka ble vist i NRKs ”Ut i naturen”.
2002: Skogforsk/NINA fremla evalueringsrapport for skogvernet i Norge og anbefalte vern av 4,6 % av den produktive skogen. Norges Naturvernforbund foreslo for Miljøverndepartementet 9.9.2002 vern av Trillemarka-Rollagsfjell (205 km2).
Trillemarka på 43 km2 ble varig vernet som naturreservat 13. desember 2002. Heimseteråsen på 2,5 km2 ble også vernet samme dag.
2003: Kommunene vedtok å gå til søksmål mot staten. Hogster ble satt i gang og Natur og Ungdom gikk til aksjon. Miljøverndepartementet ba Direktoratet for naturforvaltning for å vurdere vern i Trillemarka - Rollag Østfjell (160 km2). Konfliktsøkende bygdefolk sperret vegene og forhørte kjørende. Lokalpolitiker Torstein Aasen (Sp) uttalte til pressen: ”Vi er ikke tjent med at konfliktnivået dempes i denne saken”. Konflikt var blitt en strategi mot vern !
Nils Jamne (H) uttalte at planlegging av 1100 nye hytter i og nær Trillemarka gir troverdighetsproblem (sett i forhold til at kommunene selv hevder å forvalte området på en skånsom måte). Sigdal, Rollag og Nore og Uvdal kommuner har til sammen ca. 9000 hytter og ca. 3000 ledige hyttetomter. Totalt er det ca. 43 000 hytter i Buskerud (2007) til en verdi på rundt 50 milliarder kroner.
Advokat Olav Felland varslet på vegne av skogeierne rettsak mot Staten (2003). Skogeierne valgte å frafalle den bebudede rettssaken i sept 2004.
Fylkesmannen startet på beskjed fra miljøvernminister Brende, verneplanprosess iht naturvernloven for Trillemarka -Rollag Østfjell 4. mars 2003. Buskerud fylkeskommune og 3 kommuner startet høsten 2003 en parallell kommunedelplan. Denne planprosessen er siden blitt kritisert for manglende åpenhet.
2004: Konklusjonen til NINA ble at området på 205 – 210 km2 er ”nasjonalt verneverdig” og ”.. velegnet for opprettelse av et stort verneområde”.
Fylkesmannens prosjektleder uttalte at ”NINAs konklusjoner er det vanskelig å komme utenom”. Naturvernforbundet kan ikke akseptere at Fylkesmannen kun legger fram to politisk avveide avgrensningforslag, og ikke det faglige avgrensningsforslaget til NINA.
Skogeierne avsluttet kampen mot vern av Trillemarka naturreservat. Rettssaken ble avlyst og vernevedtaket ble stående. Sigdal kommune fikk for sine egne eiendommer i Trillemarka naturreservat 10,6 millioner kr i erstatning i 2006.
2005: Direktoratet for Naturforvaltning ga full støtte til de faglige registreringer som var gjennomført og uttalte at Trillemarka-Rollagsfjell står i en særstilling for barskogvern i Norge.
Naturreservatet og utvidet verneforslag
Fylkesmannen fremla 4 alternativer på hhv 199, 169, 147 og 99 km2 totalareal. Prokuktivt skogareal er 40-50 % av totalarealet -vesentlig låg bonitet. Men skogen i Trillemarka-Rollagsfjell har en uvanlig stor andel svært gammel naturskog. Granskogen blir opptil 4-500 år gammel enkelte steder.
Naturvernforbundet støtter største verneforslag. Det er viktig å beholde fokus på kvalitet. Alle typer verneverdier øker med arealets størrelse. Selv for det største vernealternativet er de samfunnsmessige konsekvenser samlet sett små, mens verneverdiene er på nasjonalt toppnivå.
2006: Naturvernforbundet skrev en omfattende høringsuttalelse til verneplan for Trillemarka - Rollag Østfjell. Et av poengene er at av 110 berørte eiendommer er det kun 22 som har mer enn 100 m3 tilvekst pr år innenfor det største alternativet. Kun 1 grunneier taper mer enn 200 m3 tilvekst pr år. Innenfor 200 km2 må dette sies å være svært lite. For den gjennomsnittlige skogeier blir den skog-økonomiske konsekvensen forholdsvis beskjeden.
Fylkesmann Kolle Grøndahl støttet vern av minste vernealternativ (99 km2). Direktoratet for naturforvaltning anbefalte imidlertid et verneområde på 147 km2, hvorav 73 km2 produktiv skog. Etter DN sin vurdering, er vern av skog et av de viktigste og mest effektive virkemidlene for å bevare leveområder som kan sikre et rikt biologisk mangfold.
Trillemarka – Rollagsfjell framstår som det største og viktigste aktuelle skogvernområdet i Norge i dag. Begrunnelsen for dette er først og fremst knyttet til de dokumenterte naturverdiene og størrelsen, med viktige økologiske funksjoner. (Norsk Institutt for Naturforskning 2005)
Dersom minste verneforslag (99 km2) velges av regjeringen vil betydelige verneverdier falle utenfor verneområdet. Halvparten av produktiv skog, 28 kjerneområder (ca 8 km2) og 45 rødlistearter blir liggende utenfor. Rik, lavereliggende skog faller i stor grad utenfor ved minste dvs kommunenes verneforslag.
7 av 8 sørboreale kjerneområder og 5 av 7 bekkekløfter blir liggende utenfor. Velges det minste verneforslaget vil også eneste kalkgranskog bli liggende utenfor.
Vesentlige deler av verneverdiene fanges med andre ord ikke opp av kommunenes verneforslag. Dette omfatter storområde-kvaliteten, representativitet, variasjonsbredde, skogtyper og artsmangfold.
Ny nasjonal rødliste ble presentert av Artsdatabanken i desember 2006.
I skog er det 1827 rødlistearter dvs. 66 % av alle landlevende rødlistearter.
2007: I Trillemarka-Rollagsfjell er det ifølge BioFokus (pr 18. mai 2007) kjent 138 sjeldne og truede arter. Dette er et meget høyt antall rødlistearter og det bidrar til å illustrere verneverdien. Det er samtidig registerert 76 kjerneområder med store miljøkvaliteter innenfor største vernealternativ.
Kammaren
For Naturvernforbundet er det viktig at bekkekløftene i området blir vernet. Vi legger særlig vekt på vern av bekkekløften og vassdraget Tundra (vest i Trillemarka-Rollagsfjell)(Les mer om vassdrag. Bare i denne kløfta er det kjent 53 rødlistearter (2007). Det er også viktig å inkludere rik og kalkgrunnspåvirket skog på Konnuliåsen i vernevedtaket. Og det er et mål å inkludere klimatisk grunstige lokaliteter (sørboreale utposter) i vernearealet.
I det drøye 10-året vernekampen om Trillemarka har pågått har Naturvernforbundet registrert at vernevedig skog har blitt hogd, veier innenfor vurderingsgrensene for vern er blitt anlagt og utvidet, hytter har blitt oppført, motorferdsel i utmark øker i omfang på barmark, slitasjeskader på myr oppstår og andelen inngrepsfrie soner reduseres.
Områder som faller ut av verneplaner løper sort risiko for å bli fragmentert gjennomhogd og nedbygd. Det haster derfor med vern av HELE Trillemarka-Rollagsfjell.
Det utvidete verneforslaget utgjør kun noen få prosent av den produktive skogen i kommunene.
Det er kun største vernealternativ som ivaretar de store og godt dokumenterte verneverdiene i Trillemarka-Rollagsfjell.
Kompromissforslagene og særlig minste verneforslag, svekker ivaretakelsen av verneverdiene og dermed kvaliteten av skogvernet i Norge.
Konflikter knyttet til Trillemarka er delvis et resultat av en strategi hvor høyt og oppkonstuert konfliktnivå lokalt, brukes som arugment mot myndighetsstyrt vern.
Konsekvensene lokalt for skogbruket og hyttebyggingen ved vern av hele Trillemarka-Rollagsfjell er forbausende små og kan oppveies ved erstatninger, næringsfond, oppsynsstillinger og tiltak for å bedre bygdenes infrastruktur, satsing på turisme osv. Det er ikke mangel på trevirke i norske skoger utenfor verneforslaget. Hytter kan bygges andre steder enn i biologisk viktige områder som Trillemarka-Rollagsfjell.
Historien om Trillemarka - "Sigdals siste sidedal med sus av villmark"
Her er en oppsummering av hva som har hendt i vernesaken siden begynnelsen på 90-tallet.
For en litt lengre utredning om den tidligste perioden, les her
Starten:
I 1988-90 startet de første registreringer av verneverdige områder i Kortefjell, Dukeli og i Rollagsfjellet (Terje Hilden/Woldstad-Hansen. I 1989 donerte grunneier Anne Margrethe Bugge 2 skogeiendommer i Trillemarka til Sigdal kommune.
1992-93; Miljøvernleder Borgnes i Sigdal kommune bemerket at Trillemarka var spesiell i skogsammenheng;store deler er ikke hogd på en mannsalder.I Drammen og Omegn Turistforenings Årbok for 1993 beskriver M Løiten; "Trillemarka- Sigdals siste sidedal med sus av villmark".
1993 Sigdal Venstre foreslo at det burde utarbeides en flerbruksplan for området, som alternativ til en ren skogbruksplan, og saken tas opp i kommunepolitikken for å vurdere om videre vegbygging innover i dalen (fra Skoddøl til Grunntjern) er nødvendig. Kommunestyret går inn for flerbruksplan bare for den minste delen av Trillemarka, vegen bygges 2 km videre innover dalen 1994.
1996: Stortinget vedtok barskogvernøkning (120 km2). Fylkesmannen i Buskerud ønsket innspill og daværende miljøvernleder Øystein Engen ba om at Trillemarka måtte undersøkes faglig med tanke på vern.
1999: NINA fastslo i oppdragsmelding 619 at Heimseteråsen og Trillemarka hadde svært høy verneverdi. Kommunestyret i Sigdal gikk imot vern av Trillemarka pga konflikter med skogbruksinteresser.
2000: Kommunestyret i Sigdal vedtok nedleggelse av miljøvernlederstillingen.
Ut i Naturen rigger opp for filming
2001: Verneplan fase II - Fylkesmannen gikk mot vern av Trillemarka (43 km2), men gikk samtidig inn for vern av Heimseteråsen (2,5 km2).
Finsefondpris på kr 100 000 gikk til Natur og Ungdom og Trillemarka ble vist i NRKs ”Ut i naturen”.
2002: Skogforsk/NINA fremla evalueringsrapport for skogvernet i Norge og anbefalte vern av 4,6 % av den produktive skogen. Norges Naturvernforbund foreslo for Miljøverndepartementet 9.9.2002 vern av Trillemarka-Rollagsfjell (205 km2).
Vernevedtak
Trillemarka på 43 km2 ble varig vernet som naturreservat 13. desember 2002. Heimseteråsen på 2,5 km2 ble også vernet samme dag.
Kampen om Trillemarka-Rollagsfjell
2003: Kommunene vedtok å gå til søksmål mot staten. Hogster ble satt i gang og Natur og Ungdom gikk til aksjon. Miljøverndepartementet ba Direktoratet for naturforvaltning for å vurdere vern i Trillemarka - Rollag Østfjell (160 km2). Konfliktsøkende bygdefolk sperret vegene og forhørte kjørende. Lokalpolitiker Torstein Aasen (Sp) uttalte til pressen: ”Vi er ikke tjent med at konfliktnivået dempes i denne saken”. Konflikt var blitt en strategi mot vern !
Nils Jamne (H) uttalte at planlegging av 1100 nye hytter i og nær Trillemarka gir troverdighetsproblem (sett i forhold til at kommunene selv hevder å forvalte området på en skånsom måte). Sigdal, Rollag og Nore og Uvdal kommuner har til sammen ca. 9000 hytter og ca. 3000 ledige hyttetomter. Totalt er det ca. 43 000 hytter i Buskerud (2007) til en verdi på rundt 50 milliarder kroner.
Advokat Olav Felland varslet på vegne av skogeierne rettsak mot Staten (2003). Skogeierne valgte å frafalle den bebudede rettssaken i sept 2004.
Fylkesmannen startet på beskjed fra miljøvernminister Brende, verneplanprosess iht naturvernloven for Trillemarka -Rollag Østfjell 4. mars 2003. Buskerud fylkeskommune og 3 kommuner startet høsten 2003 en parallell kommunedelplan. Denne planprosessen er siden blitt kritisert for manglende åpenhet.
2004: Konklusjonen til NINA ble at området på 205 – 210 km2 er ”nasjonalt verneverdig” og ”.. velegnet for opprettelse av et stort verneområde”.
Fylkesmannens prosjektleder uttalte at ”NINAs konklusjoner er det vanskelig å komme utenom”. Naturvernforbundet kan ikke akseptere at Fylkesmannen kun legger fram to politisk avveide avgrensningforslag, og ikke det faglige avgrensningsforslaget til NINA.
Skogeierne avsluttet kampen mot vern av Trillemarka naturreservat. Rettssaken ble avlyst og vernevedtaket ble stående. Sigdal kommune fikk for sine egne eiendommer i Trillemarka naturreservat 10,6 millioner kr i erstatning i 2006.
2005: Direktoratet for Naturforvaltning ga full støtte til de faglige registreringer som var gjennomført og uttalte at Trillemarka-Rollagsfjell står i en særstilling for barskogvern i Norge.
Naturreservatet og utvidet verneforslag
Fylkesmannen fremla 4 alternativer på hhv 199, 169, 147 og 99 km2 totalareal. Prokuktivt skogareal er 40-50 % av totalarealet -vesentlig låg bonitet. Men skogen i Trillemarka-Rollagsfjell har en uvanlig stor andel svært gammel naturskog. Granskogen blir opptil 4-500 år gammel enkelte steder.
Naturvernforbundet støtter største verneforslag. Det er viktig å beholde fokus på kvalitet. Alle typer verneverdier øker med arealets størrelse. Selv for det største vernealternativet er de samfunnsmessige konsekvenser samlet sett små, mens verneverdiene er på nasjonalt toppnivå.
2006: Naturvernforbundet skrev en omfattende høringsuttalelse til verneplan for Trillemarka - Rollag Østfjell. Et av poengene er at av 110 berørte eiendommer er det kun 22 som har mer enn 100 m3 tilvekst pr år innenfor det største alternativet. Kun 1 grunneier taper mer enn 200 m3 tilvekst pr år. Innenfor 200 km2 må dette sies å være svært lite. For den gjennomsnittlige skogeier blir den skog-økonomiske konsekvensen forholdsvis beskjeden.
Fylkesmann Kolle Grøndahl støttet vern av minste vernealternativ (99 km2). Direktoratet for naturforvaltning anbefalte imidlertid et verneområde på 147 km2, hvorav 73 km2 produktiv skog. Etter DN sin vurdering, er vern av skog et av de viktigste og mest effektive virkemidlene for å bevare leveområder som kan sikre et rikt biologisk mangfold.
Trillemarka – Rollagsfjell framstår som det største og viktigste aktuelle skogvernområdet i Norge i dag. Begrunnelsen for dette er først og fremst knyttet til de dokumenterte naturverdiene og størrelsen, med viktige økologiske funksjoner. (Norsk Institutt for Naturforskning 2005)
Minste verneforslag ivaretar ikke verneverdiene
Dersom minste verneforslag (99 km2) velges av regjeringen vil betydelige verneverdier falle utenfor verneområdet. Halvparten av produktiv skog, 28 kjerneområder (ca 8 km2) og 45 rødlistearter blir liggende utenfor. Rik, lavereliggende skog faller i stor grad utenfor ved minste dvs kommunenes verneforslag.
7 av 8 sørboreale kjerneområder og 5 av 7 bekkekløfter blir liggende utenfor. Velges det minste verneforslaget vil også eneste kalkgranskog bli liggende utenfor.
Vesentlige deler av verneverdiene fanges med andre ord ikke opp av kommunenes verneforslag. Dette omfatter storområde-kvaliteten, representativitet, variasjonsbredde, skogtyper og artsmangfold.
Ny nasjonal rødliste ble presentert av Artsdatabanken i desember 2006.
I skog er det 1827 rødlistearter dvs. 66 % av alle landlevende rødlistearter.
2007: I Trillemarka-Rollagsfjell er det ifølge BioFokus (pr 18. mai 2007) kjent 138 sjeldne og truede arter. Dette er et meget høyt antall rødlistearter og det bidrar til å illustrere verneverdien. Det er samtidig registerert 76 kjerneområder med store miljøkvaliteter innenfor største vernealternativ.
Kammaren
For Naturvernforbundet er det viktig at bekkekløftene i området blir vernet. Vi legger særlig vekt på vern av bekkekløften og vassdraget Tundra (vest i Trillemarka-Rollagsfjell)(Les mer om vassdrag. Bare i denne kløfta er det kjent 53 rødlistearter (2007). Det er også viktig å inkludere rik og kalkgrunnspåvirket skog på Konnuliåsen i vernevedtaket. Og det er et mål å inkludere klimatisk grunstige lokaliteter (sørboreale utposter) i vernearealet.
Områdets naturverdi forvitrer over tid
I det drøye 10-året vernekampen om Trillemarka har pågått har Naturvernforbundet registrert at vernevedig skog har blitt hogd, veier innenfor vurderingsgrensene for vern er blitt anlagt og utvidet, hytter har blitt oppført, motorferdsel i utmark øker i omfang på barmark, slitasjeskader på myr oppstår og andelen inngrepsfrie soner reduseres.
Områder som faller ut av verneplaner løper sort risiko for å bli fragmentert gjennomhogd og nedbygd. Det haster derfor med vern av HELE Trillemarka-Rollagsfjell.
Naturvernforbundets konklusjon:
Det utvidete verneforslaget utgjør kun noen få prosent av den produktive skogen i kommunene.
Det er kun største vernealternativ som ivaretar de store og godt dokumenterte verneverdiene i Trillemarka-Rollagsfjell.
Kompromissforslagene og særlig minste verneforslag, svekker ivaretakelsen av verneverdiene og dermed kvaliteten av skogvernet i Norge.
Konflikter knyttet til Trillemarka er delvis et resultat av en strategi hvor høyt og oppkonstuert konfliktnivå lokalt, brukes som arugment mot myndighetsstyrt vern.
Konsekvensene lokalt for skogbruket og hyttebyggingen ved vern av hele Trillemarka-Rollagsfjell er forbausende små og kan oppveies ved erstatninger, næringsfond, oppsynsstillinger og tiltak for å bedre bygdenes infrastruktur, satsing på turisme osv. Det er ikke mangel på trevirke i norske skoger utenfor verneforslaget. Hytter kan bygges andre steder enn i biologisk viktige områder som Trillemarka-Rollagsfjell.
![[Valid RSS]](/graphics/valid-rss.png "Validate my RSS feed")