[ login]   [feed]

 

 

Vassdrag i Trillemarka

Grønhovdvassdraget

- varig vernet i 1973
Gjennom vedtak i Stortinget i 1973 ble store deler av Sigdals vassdragsnatur varig vernet som del av Verneplan I.

Bildet til høyre viser fossen "Kammaren" som ligger innerst i Grønhovdsroa. Under fløtninga gikk tømmeret utfor her og stupte nedi en djup høl under fossen. Tømmerstokkene tok så fart nede fra djupet og skjøt seg opp gjennom vassflata igjen.

Nedalselv

Den 18. februar 2005 ble Nedalselv, sammen med over 50 andre vassdrag, vernet av Stortinget etter forslag fra Samarbeidssrådet for naturvernsaker (SRN).
Vernevedtaket innebærer at det skal tas spesielle hensyn til vassdraget. F. eks. gjelder det nå et bygge- og anleggsforbud i 100 metersonen langs elva, større sidebekker, vann og tjern. Dessuten skal det tas rimelige hensyn til biologisk viktige områder (BVO) langs og i vassdraget.

Nedalselv er en mindre del av Simoa/Eggedøla. Pussig nok ble dette sidevassdraget ikke vernet i 1973, men nå har altså regjeringen og departementene tatt til fornuft. Omtale av vernet er omtalt på internettsiden for vassdragsvern. Langs Nedalselv har Sigdal kommune registrert 4 viktige og svært viktige områder for biologisk mangfold.



I 1994 ble det laget rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag. Kommunen er forpliktet til å legge retningslinjene til grunn for sin planlegging. Senere ble hensynet til biologisk mangfold og arbeidet med arealdokumentasjon utdypet i en rekke stortingsmldinger.

For å imøtekomme behovet for et kunnskapsmessig bedre forvaltningsgrunnlag gjennomførte Sigdal kommune et kartleggingsarbeid av verneverdiene i vassdraget i 1998. Prosjektet er rapportert av miljøvernleder Øystein Engen og rapport (101 sider) kan bestilles i svart/hvitt-utgave fra Sigdal kommune på telefon 32 71 14 00.

Trilla - vassdrag med regional verneverdi

Den nordligste vassdragsgrenen av Grønhovdvassdraget kalles lokalt for Trilla.
Trilla renner gjennom Trillemarka som idag utgjør en viktig del av det foreslåtte barskogsreservatet.

Undersøkelsen 98

I korte trekk ble nedbørsfeltet på 41 km2 undersøkt. 23 vann og tjern, hvorav 9 vann er vurdert som intakte. Vassdraget har god landskapsmessig variasjon og inntrykksstyrke. Området er tildels inngrepsfritt. Eksisterende inngrep knytter seg i hovedsak til veger, smådammer og skogsdrift.

Høsten 1998 ble 3,7 km2 av nedbørsfeltet vegetasjonskartlagt. Det ble registrert 28 vegetasjonstyper og 23 områder eller objerkter av biologisk, landskaps- eller friluftsmessig verdi langs vassdraget. Det ble funnet 11 nøkkelbiotoper med en gjennomsnittsstørrelse på 14 dekar. Rødlistearter og nøkkelbiotoper ble tildels funnet i helt ordinære vegetasjonstyper. Det finnes fragmenter av edelløvskog i nedbørsfeltet.

Vassdraget har stor biologisk variasjonsbredde og er dessuten egnet for tradisjonelt friluftsliv. Enkelte aktiviteter, f.eks fiske burde utnyttes bedre. Det finnes 5 fiskearter i vasdraget. Noen vann blir kalket.

Totalt sett har Grønhovdvassdraget en betydelig mengde regionale og lokale verneverdier mht biologisk mangfold, friluftsliv og landskap. Vassdraget synes å ha de kvaliteter som Stortinget la til grunn for vernevedtaket i 1973.

Forvaltningsklasser - lokalpolitisk behandling Administrasjonen i Sigdal kommune vil etter at både verneverdier og inngrep er vurdert samlet, legge frem et forslag til inndeling i forvaltningsklasser for politisk behandling.

Fire vann kalket

I 1999 ble 4 vann kalket i Trilla sitt nedbørsfelt. Vannene er kalket med statlige midler og på lengre sikt kan vi derfor regne med at vannene åpnes for sportsfiskere ved salg av fiskekort.

Kalkingen har omfattet følgende vann som også tidligere år har blitt kalket:
1. Skatjern 2. Asketjørn 3. Tjern mellom Asketjern og Høvre tjern 4. Åsanlanglitjern
Alle vann ligger på Sølandsfjell fra 874 til 973 meter over havet. Alle vann ligger i inngrepsfri sone II.

Tilsammen er det blitt brukt omtrent 10 tonn kalk. Ørreten gyter på kalkede bekker og ynglen ser ut til å trives selv helt nede i Trilledalføret ved Grunntjern.