Naturvernsiden

Her beskrives vernesaken og det som har skjedd etter 1989 i kronologisk rekkefølge.

bilde

Se også:
Nyheter om Vernesaken
Hvorfor Vern?

Fikk Trillemarka i gave

Anne Margrethe Bugge gav eiendommene til Sigdal kommune som gave i 1989 og 1990. Den 21. september 1989 ble formannskapet orientert om eiendomsgaven fra Fru Bugge (sak 222/89). Fru Bugge satte som vilkår at kommunen ikke skulle selge eller overføre ansvaret for ledelse og drift til andre i en periode på 30 evt 20 år ifølge møteboken. Formannskapet "anser disse vilkårene nå å ha svært underordnet betydning" (sitat fra møtebok).
I 1989 ble det også utarbeidet skogbruksplan for den indre del av Trillemarka (3,9 km2).
Anne Margrethe Bugge overskjøtet sin eiendom 130/6 ("Trillemarken skog") til Sigdal kommune i form av gavebrev (skjøte), datert 1.6.1990. Kommunestyret vedtok at det skulle velges et styre for Trillemarka i august 1990, hvor Kjell Haldor Aalien (Ap)ble leder.

Det ble besluttet å engasjere skogbestyrer til å lage driftsplan. Kommunen stilte kr 100 000 til disposisjon for styret (sak 59/90). Sigdal kommune fikk konsesjon på eiendommen mot at skogbruksplan ble utarbeidet.

Forslag om flerbruksplan for Trillemarka

Miljø- og ressursutvalget i Sigdal kommune vedtok den 9.september 1992 enstemmig anbefaling om at styret for Trillemarka måtte ta initiativ til å utarbeide flerbruksplan for hele Trillemarka (sak 14/92).
En flerbruksplan skal romme avveininger mellom ordinær hogst, hogst med spesielle hensyn og områder hvor det ikke skal hogges. Styret for Trillemarka neglisjerte anbefalingen og den 17. november 1993 behandlet miljø- og ressursutvalget flerbruksplanen for andre gang.
Styret for Trillemarka behandlet saken om flerbruksplanen i styremøte i desember 1993 og fant "ingen grunn" til å utsette vegbygging og hogst. Det ble krevet at sameiepart Guttormsen måtte få økonomisk kompensasjon om det ble lagt restriksjoner på skogsdriften. Styret for Trillemarka vedtok å utsette arbeidet med flerbruksplan, idet jakt- og fiskerettigheter er uavklart.

Flerbruksplanen behandles i kommunestyret

Interpellasjon til kommunestyretmøtet den 27. januar 1994 fra Guttorm Tovsrud (V) om flerbruksplan . Miljø- og ressursutvalget hadde to ganger bedt styret for Trillemarka om å lage flerbruksplan, men uten resultat. Ordfører Knut Tore Eidal ville legge frem saken for kommunestyret. Kommunestyret vedtok den 10. mars 1994 Oddvar Grøterud (H) sitt forslag om at kommunestyret skulle instruere styret for Trillemarka om å utarbeide en flerbruksplan for den delen av Trillemarka som kommunen eier alene. Dette er de indre deler av Trillemarka som ikke har skogsveg og hvor det var lite aktuelt å starte hogst. Kanskje dette var grunnen til at det fremdeles ikke ble laget noen flerbruksplan fra styret for skogen?

Fylkesmannens ber om innspill i barskogvernet

Den 22. mars 1996 skriver fylkesmannens miljøvernavdeling til kommunen og ber om "innspill til barskogområder som vurderes vernet". "Ut fra innspill kan det således komme andre områder på lista i den videre prosessen" skrev fylkesmannen blant annet.
Miljøvernleder Øystein Engen i Sigdal kommune sendte den 10. juni 1996 et notat til fylkesmannens miljøvernavdeling for å gjøre avdelingen oppmerksom på Trillemarka-området.
Han ba der om at Trillemarka ble undersøkt som et alternativt barskogvernområde til andre områder innen kommunen, som alle sammen lå på privat grunn. Samtidig ble skogstyret ved formann Kjell Haldor Aalien og grunneier Guttormsen informert iflg miljøvernleder Engen.

Hogst

Det søndre området har etter senere runder gått ut av bruttolista for barskogvern, og mesteparten av en bekkekløft sør i området der det tidligere var en stor forekomst av den rødlista laven mjuktjafs, ble hogd i løpet av 1998.

Forøvrig fremstår det meste av Sørområdet Rollagsfjell (se kart) intakt fortsatt.

Faglig undersøkelse av Trillemarka anbefalt

Den 21. juni sendte fylkesmannens miljøvernavdeling brev til Direktoratet for naturforvaltning (D.N.) og anmoder om at Trillemarka blir vurdert som undersøkelsesområde.
Den 25. juni ble det holdt møte mellom skogstyret og miljøvernleder. Styret ville følge hogstplanen og foreslo istedet Prestegårdsskogen ved Prestfoss som et alternativt område for vern iflg miljøvernleder Engen.
Nyheten om faglige undersøkelser av Trillemarka ble presentert i regionsavisene 29. juni og i Bygdeposten den 2. juli 1996. Direktoratet for Naturforvaltning (Ivar Haugen) konkluderer overfor fylkesmannen at Trillemarka er et område som vil bli undersøkt i løpet av høsten 1996.

Hogst starter - i hjertet av Trillemarka

Den 1. juli startet effektiv hogst sentralt i Trillemarka ved Grunntjern. Dette skjedde så langt inn i marka som det overhodet var mulig å komme på kort tid med skogsmaskiner.
Fylkesmannens miljøvernavdeling henstilte til skogstyret og grunneier om hogststans dagen etter dvs 2. juli 1996.

Hogsten stoppes

Fylkesmannens miljøvernavdeling tok opp saken med Drammensdistriktets skogeierforening og midlertidig vern ble ikke benyttet fordi henstillingen fra fylkesmannens miljøvernavdeling ble etterlevd.
Det ble ekstraordinært formannskapsmøte 11. juli med meldingssak om barskogvern -Trillemarka og orientering fra miljøvernleder (sak 66/96). Endel lokalpolitikere kritiserte miljøvernleder sin fremgangsmåte fordi saken ikke kom til politisk behandling før kontakt med fylkesmannens miljøvernavdeling. Rådmannen forsvarte miljøvernleders rett til dialog med fylkesmannens miljøvernavdeling og påpekte den dobbeltrollen kommunen har ved både å være eier og forvaltningsorgan.

Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) undersøker

19. september 1996 startet biolog Egil Bendiksen fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) sine undersøkelser. På nyåret 1997 kom det brev fra fylkesmannens miljøvernavdeling om at store områder i traktene mellom Numedal og Eggedal skulle undersøkes og at Heimseteråsen skal vurderes i vernesammenheng.
To storområder ble beskrevet:
ett i sør- Langseterfjell-Nysetra (senere kalt Rollagsfjell)med fjellskog/topp-preg og
ett i nord- Trillemarka-Kortefjell, der deler er lavereliggende og med høyere bonitet.

Trillemarka inne på bruttolista

Den 23. april 1997 sendte fylkesmannens miljøvernavdeling brev til Sigdal kommune og orienterte om barskogvernet.
Trillemarka - Kortefjell ble gitt plass på "brutto-lista" med 57,4 km2, herav 23 km2 produktivt barskogareal. Fylkesmannens miljøvernavdeling anmodet om stans i hogstaktivitetene og oppfordret samtidig til å sende opplysninger om områdene inn til fylkesmannen.

I oktober 1997 ble det gjennomført nye / supplerende undersøkelser av NINA. Det ble funnet enda flere rike områder og noen nye arter for. Foreløpig rapport ble skrevet og i all hovedsak ble teksten innlemmet i endelig rapport fra NINA i 1999 (Oppdragsmelding nr 619).

Torgeir Schanke- journalist i Jakt og Fiske og Hans Erik Lerkelund fra FRIFO- Friluftsorganisasjonenes Fellesforbund på tur i Trillemarka 4.11.00

Nedskjæringer i verneareal

Den 19. januar 1998 sendte fylkesmannens miljøvernavdeling brev til Sigdal kommune om nedjustering av foreslått verneareal ca 46 km2 - dvs en 20 prosent reduksjon, og mest sør i Sinern-området.
I mars 1998 skrev fylkesmannen brev til Sigdal kommune og vedla rapport om Trillemarka fra NINA. Forskningsinstituttet NINA ga Trillemarka høgest verneverdi sammen med Skjellingshovde i Oppland , av de 5 undersøkte storområdene.

I august samme år orienterte fylkesmannens miljøvernavdeling om at Direktoratet for naturforvaltning har besluttet å utarbeide verneforslag for Trillemarka og Heimseteråsen. Fylkesmannens miljøvernavdeling ønsket ytterligere innspill i saken, samtidig som det ble antydet endelig vernevedtak i år 2000 / 2001.

Den 3. november 1998 skrev Bygdeposten at Sigdal kan få anslagsvis 7 millioner kr ved vern, for sine eiendommer i marka, ifølge Harald Baardseth, leder av Naturvernforbundet i Modum og Sigdal

Vassdragsregistrering

I sommeren 98 startet kommunen kartleggingen av verneverdier langs Grønhovdvassdraget inkl elva Trilla som del av arbeidet med de rikspolitiske retningslinjene for varig vernede vassdrag.
Rapport om verneverdiene langs Grønhovdvassdraget ble publisert av Sigdal kommune i august 1999. En hovedkonklusjon er at vassdraget oppfyller de kvaliteter for vern som lå til grunn for vernevedtaket i Stortinget i 1973. Rapporten kan bestilles fra Sigdal kommune ved miljøvernleder.

Nytt styre for Trillemarka

Etter kommunevalget høsten 1999, ble det valgt nytt styre for Trillemarka; Torunn Kolbjørnsrud (V), Tore Guttormsen(eneste private eier av 25 prosent av sameiedelen med kommunen i Trillemarka) og Knut Aabø (Sp) som leder.
I årsrapporten 2000 fra Sigdal kommune skriver styret bl a.:
"Grensegang
Kommunen hadde forlangt grensegang for Trillemarka, og i juni måned 2000 begynte arbeidet med dette.
Roald Sæter fra jordskiftekontoret i Drammen ledet arbeidet, som har gått svært greit, uten større konflikter. Gamle delerøyser ble funnet, og nye ble satt opp der det var behov, og bolter ble slått ned. I november var arbeidet ferdig. Det var et stort arbeid, men det er godt å vite at man har klare grenser mot samtlige naboer!

Rettigheter til jakt og fiske

I forbindelse med kravet om grensegang, har også spørsmålet om avklaring av jakt- og fiskerettigheter blitt reist. Også i dette arbeidet skal jordskifteverket bistå partene med råd og hjelp.
Det ble høsten 2000 holdt et møte på kommunehuset hvor Roald Sæter deltok. Skogbruksleder Asbjørn Mollerud fikk ansvaret for å sette opp et foreløpig forslag til fordeling av rettigheter på bakgrunn av gamle rettsdokumenter og annen informasjon."

Insektregistrering

I samarbeid med Sigdal kommune startet Numedal insektregistrering med undersøkelser i Trillemarka sommeren 1999. Foreløpig rapport ble oversendt til kommunen i oktober -99. Det ble vist til både sjeldenheter og regionale verneverdier fra insektfaglig hold.

Siste fagrapport:

I desember 1999 publiserte Norsk institutt for naturforskning (NINA) oppdragsmelding 619 "Barskogsundersøkelser på Østlandet i forbindelse med utvidet verneplan" ved Bendiksen og Svalastog. En av konklusjonene var at Trillemarka-Kortefjell er et "nasjonalt verneverdig storområde" (side 63 i Oppdragsmelding 619).

Sigdal kommunes høringssvar til barskogverneplanen.

Landbruksetaten i Sigdal saksbehandlet forslag til høringsuttalelse. Som skognæringens forvaltningsorgan ble deres forslag, ikke uventet, å redusere vern i Trillemarka- Kortefjell storområdet til 2-3 mindre områder.

Miljøvernlederen i kommunen pekte i sin kommentar på at store deler av området har natur og landskapsbilde intakt, at deler av området er uberørt, og andelen av høyere bonitet og mangfold er bedre enn sammenlignbare storområder. Et vernet storområde vil gi Sigdal god markedsmessig PR, her finner turistene fortsatt den uberørte naturen, skrev han.

Styret for Trillemarka foreslo i sin kommentar vern av de indre delene, dvs vest for en nord-syd linje strukket fra Vindolvatnets østende.

Sigdal Arbeiderparti foreslo at kommunens andel ble vernet. Men kommunestyrets flertallsvedtak i juli 00 ble en høringsuttalelse som gikk i mot vern.(Bilde fra kommunestyresalen i Sigdal - legg merke til Skredsvigs skogsmaleri som gir en god bakgrunn for representantenes uttalelser...)

Naturvernforbundet lanserer Trillemarka-Kortefjell som del av det største sammenhengende naturskogsområde i Sør-Norge.

Naturvernforbundets verneforslag til storområde- delen sør for Trillemarka er mer fjellskogspreget.

NNVs forslag om å verne et storområde bestående av både Trillemarka-Kortefjell og Rollagsfjell som tidligere var inne på bruttolista over barskogverneområder. Området er med på Taiga Rescue Networks internasjonale liste over hugst-truede, verneverdige naturskogsområder i verden.

TV4 lager reportasje om Kittilsens eventyrskog, fra urskogsområde nær Vardefjell i Sigdal, sendt juni 00.

Natur og Ungdom- representanter fra Østlandet besøker området i september og setter Trillemarka-Rollagsfjell opp som et av sine hovedarbeidsormåder fremover. Kongsberg Natur og Ungdom får ansvar for lokal oppfølging, jfr Pressemelding fra NU og leserinnlegg i lokalpressen nov 00.

Sigdal kommunestyre vedtar å nedlegge miljøvernlederstillingen.

(14.12.00)
Et utvalg av politikere fikk gjennomslag for sitt omstridte forslag med begrunnelse "i kommunens dårlige økonomi". Imidlertid har Rådmannen klart varslet at kommuneøkonomien slett ikke er så dårlig at det vil kunne begrunne oppsigelser.
Bygdeposten, lokalavisen som har fulgt miljøpolitikken i Sigdal, skriver i sin lederartikkel 21.11.00:
"Vi tror nemlig at hovedårsaken til at miljøvernstillingen nå kan ryke ut, er at Øystein Engen engasjerte seg i saken han "ikke skulle rote med". Barskogvern i Trillemarka skapte sterkt engasjement i hele kommunen, og i skogbruksbygda Sigdal går man ikke ustraffet inn og gjør slike ting. Vern av områder som inneholder mose og hakkespetter klinger ikke bra i sigdølingenes ører. Det får klare seg å sørge for søplekasser i tettstedene og avgi uttalelser i saker som ikke er kontroversielle."

Miljøvernlederstillingen i Sigdal er nå lagt ned. Ansvar for miljøvern-vurderinger er lagt over til Landbruks- og skogbruksetaten...., og Engen er omplassert til stilling som byggesaks-behandler i Teknisk etat.

Juni 2001:

"Ut i Naturen" filmer i Trillemarka
"Ut i Naturen" sendte fjernsynsprogrammet "Bare skau?"- i sin helhet viet Trillemarka, på NRK 1 den 30.10.2001

Programregissør Ingar Holm, fotograf Torgeir Lande og professor Sigmund Hågvar fra Norges Landbrukshøgskole rigger opptaksutstyr i Trillemarka 14.juni 2001.

Sigdal kommune har gjennom sitt flertall i Styret for Trillemarka fått gjennomslag for at vegen inn i Trillemarka skal være åpen for allmenheten (bompenger 40 kr) fra sommeren 2001

Finsefondet, opprettet av Naturvernforbundet, og med mål om å styrke arbeidet for å ta vare på naturarven, har i juni 2001 bevilget 100.000 kr til Natur og Ungdom (NU), for prosjektet "Vern av Trillemarka", der informasjon er en viktig del. Overrekkelse skjedde ved Vardefjell urskogsområdet i september, ved Øystein Dahle fra Den Norske Turistforening og Arild Ådnem fra Naturvernforbundet. NU er i full gang med å lage brosjyre og informasjonsmateriell. (se deres hjemmesider)
Seriøse og profesjonelle naturfotografer og -skribenter av idag har forlengst fattet interesse og hentet inspirasjon fra den flotte naturen i området:

torgeir_i_camoFjernsynsfotograf Torgeir Lande foran kamuflasje for tiuropptak våren 01

Boka "Naturperler i Buskerud" av Tom Schandy/Tom Helgesen (utkom høsten 2000) om Trillemarka s 204-205 : ".. Sigdals nokså ukjente perle kommer kanskje til å bli mer kjent hvis Trillemarka/Kortefjell trekker det lengste strået i kampen om hvilket storområde på Østlandet som blir foretrukket til slutt?.."

Større blader og tidsskrift med nasjonalt opplag, som Vi Menn nr fra uke 23.2001(ca 7.6.2001), Villmarksliv nr 10/2000, Natur og Miljø nr 4/2000, og Jakt og Fiske nr i april/mai 2001 trykker artikler med stoff fra Trillemarka- Rollagsfjell.

Trass i av Fylkesmannen i Buskerud i mars 01 avga innstilling til Direktoratet for Naturforvaltning om at Trillemarka-Kortefjell pga størrelsen ikke kunne inngå i inneværende barskogsvernrunde, har det regionale Barskogsutvalget for Øst-Norge vedtatt å beholde storområdene inne i vernevurderingen fortsatt.

Stortingets energi- og miljøkomite juni 2001:

"Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, anser det som viktig at de allerede registrerte verneverdige områdene i skog ikke utsettes for ytterligere inngrep gjennom ulike virkemidler før en evaluering av framtidig vernebehov og utarbeidelse av en strategi for ytterligere vern er gjennomført."

Samarbeidsorganet Forum for Natur og Friluftsliv i Buskerud skal ha sitt neste styremøte i Trillemarka i sept 01. Forumet er et av mange nystarta fylkesvise samarbeidsforum for de natur- og friluftsinteresserte organisasjoner i Buskerud, de største er Den Norske Turistforening, Norges Jeger og Fiskeforening og Norges Naturvernforbund. Tilsammen representerer Forumet en medlemsmasse på på over 10 prosent av fylkets befolkning.

Sigdal kommunestyre var på befaring i Trillemarka 28. juni i år , man gikk sammen inn til de urørte delene ved Vinnordvatnet og hadde kaffepause der.
Bygdeposten 30.6.01 skriver følgende fra turen;
"Trillemarka er foreslått til barskogvernområde. Derfor la kommunestyret i Sigdal torsdag inn en fottur og befaring for å vurdere området...I 1989 fikk Sigdal kommune 7500 mål skog av Anne Margrethe Bugge..
..Det var giverens mening at skogen skulle stå uberørt i 30 år, og hun mente at området skulle være et rekreasjonssted for allmenheten.(vår utheving).. Under den spesielle befaringen i villskogen, ble det drøftet om det kanskje var på tide å gå ut av samarbeidet med den private delen av sameiet."

Kampen videre

Hva som er skjedd siden dette kan du lese om på nyhets-sidene: Nyheter om Vernesaken

Endelig vedtak

8. januar 2008 vedtok stortinget å verne 147 km²!

Meny