Kommentarer til Regjeringens vernebeslutning

Lavskriken Lavrans, innfødt i Trillemarka, med over 50 generasjoner bak seg, skvatrer i glede over at det fortsatt vil finnes lav til reiret i gammelskogen! Onkel Lavrits, som utvandret sørover til Skrim for mange år siden, har også nylig gitt livstegn fra seg. Gratulerer! var budskapet hans, som han sendte nordover via tretåspetten Tromme. Han ønsket seg samtidig hjelp til trygging av sine hjemtrakter rundt Svanstul i Skien.

Samarbeidsrådet for biologisk mangfold uttaler:
SABIMA sender de største gratulasjoner til Erik Solheim for endelig å ha skåret gjennom og vernet store deler av Trillemarka. Men 50 kvadratkilometer verneverdig skog blir uten vern. Ettertiden vil riste forundret på hodet over at man ikke vernet hele dette fantastiske skogområdet. Nå må grunneierne og kommunene vise at de evner å ivareta biomangfoldet i de utelatte områdene.

Tolv års miljøkamp kronet med seier
Aftenposten har kommentarer fra Naturvernforbundets leder Lars Haltbrekken, Natur og Ungdoms leder Ingeborg Gjærum, og flere.

DNT - Turistforeningens kommentar
I tillegg til bevaring av norsk naturmangfold betyr denne beslutningen at store og verdifulle naturskogområder blir sikret for fremtidige turgåere, sier Jan Olav Nybo, fagsjef for Naturforvaltning i DNT.

Skogvernet skal økes betydelig, sier Solheim.
Aftenposten 23.1.08:
I år og de neste par årene skal opptil 680 km2 barskog vernes i Norge. - Vi må stanse utryddelsen av arter i Norge, sier miljøvernminister Erik Solheim.

- Vil Trillemarka-saken danne presedens, vil lokale næringsfond og lokal forvaltning bli oppskriften?

- Ordningene der ble sjeldent generøse, og avspeiler verneverdiene. Jeg vil ikke forskuttere noe, men vi vil nok tilby for eksempel lokale næringsfond oftere i fremtiden. Mange kommuner vil dessuten oppfatte vern mer som en mulighet enn en trussel.

- Etterhvert vil tradisjonelle støtteordninger til distriktene bli redusert, blant annet landbruksstøtten som følge av WTO-forhandlingene. Naturvern kan utløse nye typer støtteordninger. Dessuten vil turister strømme til for å selv oppleve verneverdiene. Vi skal bli flinkere til å merke og markedsføre, sier miljøvernministeren

Storbondens tid er forbi, Lundteigen.
Ulf Myrvold fra
Lyngdal i Numedal, også kjent fra Naturprogrammer i NRK, skriver om hva konflikten dreier seg om.
Forvaltningen av vår felles naturarv dreier seg ikke, slik Lundteigen og Dagbladets John Olav Egeland (Dagbladet 21.12) vil ha det til, om en konflikt mellom en urban elite og "brede lag av befolkningen". De har kanskje ikke fått med seg at forslaget om vern av Trillemarka i utgangspunktet ble fremmet av en gruppe lokale bygdefolk? Konflikten handler om allmennhetens ønske om en mangfoldig og artsrik natur, og grunneiernes ønske om å tjene mest mulig penger på sin eiendom, ved hyttebygging, skogsdrift, sauehold, det som Lundteigen presist kaller "kyndighet".

Lokaldemokrati på ville veger
Ragnar Kvam jr, forfatter, skriver i Aftenpostens debattserie Signert den 5.2.08, en kommentar til ropet om "lokaldemokrati":
I saken om Trillemarka paralyserte lokale krefter lenge arbeidet med å få til varig vern. Støttet av et Senterparti som visstnok mener vi har vernet nok som det er her i landet, nektet kommuner og grunneiere å bøye seg for et overordnet, nasjonalt mål om å redde en av landets siste urskoger og det som der finnes av artsmangfold.

Resultatet ble et kompromiss, som hærfører Per Olaf Lundteigen med manglende sans for hele landets behov, kalte et "grovt overtramp mot det lokale selvstyret".

Venstre v Gunnar Kvassheim :
Trillemarkavern på minimum DNs forslag er en viktig seier for miljøet.